Lysåpningen eller diameteren på ett teleskop er en av de viktigste spesifikasjonene å se etter. Dette er fordi det sier noe om hvor mye lys teleskopet samler. Ett teleskops hovedoppgave er nemlig å samle lys ikke å forstørre. Med en større lysåpning vil man kunne se mer lyssvake objekter samt få en høyere oppløsning som er fint å ha skal man se detaljer på planeter for eksempel. Hvor mye lys som teleskopet samler kommer an på hvor stort areal speilet eller linsen har. Ett teleskop med en dobbelt så stor diameter, samler ikke bare dobbelt så mye lys, men 4 ganger mer lys. Dette er fordi arealet av en sirkel går som π*r^2. La oss ta ett eksempel for å gjøre dette punktet klarere.
Foto: Ryan Wick
Eksempel:
La oss si vi har ett teleskop på 5 cm og ett på 10 cm. Deler vi den ene verdien på den andre ser vi at diameteren er dobbelt så stor: 10 cm / 5 cm = 2. La oss nå regne arealet på teleskopene: (π*10cm)^2 / (π*5cm)^2 = 100 cm^2 / 25 cm^2 = 4. Altså 4 ganger mer lys!
Foto: Ilan Shimony
Jeg nevnte også at størrelsen på ett teleskop har noe å si for oppløsningen (eller detaljrikdommen) ett teleskop har. Dette er ikke like viktig som mengden lys som samles. Er man på ett sted med kjempe klar og fin himmel kan det likevel være noe å ha i bakhodet. Oppløsningen på ett teleskop gis ved:
1.22 x (Bølgelengde / Diameter) = Oppløsning
Eksempel:
Ta ett teleskop med en diameter på 10cm. La oss bruke grønt lys som bølgelengde, altså 500nm eller 500e-9 m. Da får vi en oppløsning på:
1.22 * (500E-9 m / 0.1m) = 6.1E-6 som tilsvarer 1.26 bueminutter.
Nb. Dette er en utregning av best mulig oppløsning. Ved turbulens i luften for eksempel vil oppløsningen degraderes. Her ser vi at desto større teleskop vi har, desto høyere blir oppløsningen.
Med andre ord har vi sett at lysåpningen på ett teleskop har faktisk en del å si.
